Vi trengte ett poeng for å kunne tre sølvmedaljene over hodet. Det trodde undertegnede ikke skulle være noe problem. Vi startet i et forrykende tempo og hadde alle sjanser. Etter 04:38 finner #8 Stian Setterberg en hurtigløpende Ola og det står 1-0. Kampen fortsetter og vi presser, men etter 12 minutter klarer de blåkledde å få ballen bak Anders. Og 4 minutter senere får Oslo laget straffe, da går gjestene opp i ledelse. Tre minutter før pause scorer #62 Markus Marthinsen på et pass fra #10 Jonas Bøckmann og vi går til pause.
2 periode:
Det skal gå litt over 5 minutter av 2 periode før Ola igjen setter ballen i nettet bak Bækkelagets BB og vi er igjen i ledelsen. Igjen går det 5 minutter når CP på pass fra Tenold øker til 4-2.
3 periode:
Tredje periode har knapt startet før Bækkelaget viser at de slett ikke har gitt opp kampen. Selv om de ligger litt under midten av tabellen kjemper de til «siste mann». Her får vi ikke noe gratis nei… Stillingen er nå 4-3 og det er igjen nerve i kampen. Gjestene har ett par farlige sjanser som vi heldigvis klarer å avklare. Det er først på tiden 17:06 vår kaptein Steini setter sluttstrek på oppgjøret etter et pass fra Jonas Bøckmann. Sølvet blir igjen i Borgehallen. Vi takker Bækkelaget for en fin kamp, der de aldri gir opp.
Vår vanlige referent var på et annet oppdrag denne dagen, så dette blir en ren oppramsing av NBF Kampsenter (som til tider fungerer 😉
TAKK til alle som støtter og følger oss. Vi tar nå en pause og kommer sterkere tilbake 🙂
Steini tar imot en fortjent pokal 😉
Hyggelig hilsen fra Bækkelaget
Trykk på bildet for å se innlegget på Instagram. FOTO Bækkelaget
#1 Anders Bøckmann
Klubbens forsvars bauta, gutten med best oversikt over banen og som ikke står tilbake for å kommunisere det høyt ut så alle får det med seg. Men, han ser nå at tiden ikke rekker til. Etter mange BB går han nå inn i rekken av PP, vi holder alltid døren åpen dersom døgnet får flere timer.
(PP= Pensjonert Pirat)
*Lojal
*Verdifull
*Tydelig
*HEL VED… ETT forbilde
Bakerste mann, alltid i sentrum…
Vi måtte bare spørre Anders litt om innebandy historien hans fram til nå 🙂
Ganske sikker på at jeg begynte å spille (for St. Croix) i 2004, det var siste halvdel av smågutt. Året etter gikk vi over til gutt. Vi var Østfolds beste lag å avga ingen poeng i serien. Det årets spilte vi også NM i Sola/Stavanger, der tapte vi i Sudden mot Nor92 i Semin. Det ble Seriegull på gutt, JR og senior med opprykk til 1 div men, nedrykk året etter.
Da jeg var 19/20 år stagnerte jeg litt, jeg takket nei til blant annet Greåker to ganger fordi jeg var så glad i Jørn Rådahl, Kim Syversen og de fleste i styret. Til slutt måtte jeg ta ett valg og valgte å bli med Hæren til Fredrikstad. Der gjorde jeg sakene bra å ble plukket opp av Sharks året etter. Der spilte jeg 2 sesonger å lærte masse igjennom Totto og mange andre store personligheter.
Etter 2 år gikk ferden videre til Greåker, der så jeg meg aldri tilbake. 2 Seriegull, 1 NM gull og 1 Europacup gull. Da sønnen min ble født, ble jeg litt presset av Greåker til å skrive 3 nye år, noe jeg følte jeg ikke kunne. Så da avsluttet jeg Eliteserien karrieren i Slevik med ett Bronse i serie.
Etter 3 sesonger uten Innebandy, klarte Jørn Brevik å overtale meg til å signere for klubben i mitt hjerte noe jeg overhode ikke angrer for. Har hatt to fantastiske i år i en fantastisk klubb med mange flotte mennesker. Så å avslutte historisk høyt for klubben gjør meg ekstra stolt
Det er nok ikke siste gang dere ser meg, for mennesker som dere er det vanskelig å gi slipp på ! Tusen takk for alt
