St. Croix H3 mot det som er definert som Norges eldste by

6-5, (4-0), (2-4), (0-1)

1. periode

Vi begynner allerede i garderoben ved å være knallhardt bestemte på hva som er arbeidsoppgavene våre. Her skal vi både revansjere det forsmedelige tapet på bortebane, vi skal fortsette den gode trenden fra Råde-kampen uka i forveien og vi skal fortsette seiersrekka vår!

Og det gjør vi! Hvertfall i første periode.

Vi starter rolig, men bestemt. Vet akkurat hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Mønsteret vårt i angrep fungerer godt og vi rekker å komme til et par skremmeskudd allerede helt i starten av kampen. Og det tar heller ikke lang tid før vi tar ledelsen. 1 – 0 settes uassistert av Jørgen Agerup på tiden 04:50. Nydelig start!

2 ½ minutt senere er vi der igjen, denne gangen også uassistert. Kenneth Børsten (som for øvrig har tatt skjegget IGJEN, så nå er det bare Kenneth «Skaftet» eller «håndtaket (på børsten) som gjelder fremover) , han vinner ballen inne på egen halvdel, og drar seg opp og igjennom Tønsberg-laget og planter ballen i kassa. Kunne kanskje kalt denne scoringer for Jesus, for den hang i «korset».

Ja, jeg vet, men en aldri så liten påskevits er lov!

Men, vi gir oss ikke der. Vi fortsetter å male på! Og på tiden 14:23 lemper Tobias en ball, assistert av Jørgen Agerup, fra bak midtbanen som ender i målet og dermed leder vi 3 – 0!

Ikke nok med det, det vil ikke stoppe i denne perioden, for 93 sekunder senere går vi opp til 4 – 0! Scoring av Kenneth Børsten.. unnskyld, «Skaftet», som setter sin andre for kvelden assister av Halvard Hølland.

Denne perioden er god! Vi har vel aldri ledet med så mye til en pause, og her har vi rett og slett kjørt tivoli hele perioden igjennom!

2. periode

Vi snakker i pausen om at vi ikke må tro at dette her er gjort. Vi må, for alt i verden, ikke senke oss nå, men fortsette å trykke til og male på!

Og det starter greit i midtperioden hvor vi har relativt grei kontroll de første 3-4 minuttene. Men på tiden 05:30 så setter Tønsberg sitt første. 4 – 1.

OK, tenker vi. Å slippe inn og score mål er en del av gamet, så dette skal ikke bryte oss ned. Men så er det dessverre nettop det som skjer. I midtperioden senker vi oss fysisk, psykisk og verbalt. Altså, vi slutter å konsentrere oss. Vi slutter å løpe som vi gjorde i første periode og vi slutter å kommunisere med hverandre.

Til trosse for dette setter vi 5 – 1 bare sekunder etter reduseringen til Tønsberg. Igjen scoret av Kenneth, assistert av Halvard.

Så kommer et minutt hvor vi tar oss sammen, og begynner å gjøre jobben igjen. Og dermed skaper vi brått mye mer også. Etter 07:10 setter vi 6 – 1. Scoring: Kenneth Stensli (altså den «andre Kenneth’en). Assist: Patrick Johansen!

Deilig og ta tilbake, og øke ledelsen! Problemet nå? Vi senker oss dessverre igjen. 2 kjappe av Tønsberg og plutselig står det 6 – 3. Og Tønsberg rekker dessverre enda en scoring før pause. Og dermed går vi i Garderoben med stillingen 6 – 4.

3. periode

I pausen kommer vi frem til at vi er alt for «slække» i det vi driver med i denne perioden. Vi taper den 4 – 2. Greit nok å tape en periode, men ikke pga svak konsentrasjon og arbeid. Vi gjør noen oppstramminger og klarer å nullstille det meste av det vi har gjort og skjønner at skal vi dra hjem det her og klare enda en seier så må vi steppe opp. KRAFTIG!

Vi går utpå, og er klarere i huet nå. Perioden starter på en helt annen måte enn den forrige. Det er høyere intensitet fra begge lag, tøffere dueller, mer lyd. Tønsberg har klart å holde store deler av intensiteten de hentet frem i midtperioden, men vi har også klart å skru opp tempoet!

Med tiden 07:51 på klokka setter Tønsberg en ny scoring. 6 – 5. Herfra og ut begynner det å svinge mer. Tønsberg står høyere, skyter mer. Men! Det skal gutta ha: På beskjed om at nå må vi ville dette her. Så vil de dette her.

Vi er mye kjappere ute i skudd, vi går fortere og hardere i duellene. Vi skaper også noen sjanser, men vi klarer dessverre ikke sette noen flere mål. Men det gjør heller ikke Tønsberg. Dermed rir vi av stormen og tar seier nummer 2 på rad! Selv om vi gjør det unødvendig, ulidelig spennende med et en 3 periode som minner mer om den maltrakterte brødfjøla vi alle tok med hjem fra sløyden i 4 klasse, så rir vi av stormen og drar seieren i land!

Det virkelig positive med de to siste kampene, og i sær denne: Vi scorer i dårlige perioder, og der vi før gir fra oss kampen har vi nå 2 ganger tatt tak i kampen og vippet den i vår favør og dermed vunnet!

Og akkurat som sist: C-laget er så langt ubeseiret i sluttspillet! Fantastisk levert!

Undertegnede var vel også litt «kjapp i stryta» under et forsøk på å motivere og lovte at dersom vi vinner denne også så blir det finstas på sidelinja i siste kamp hjemme mot Øreåsen.. ai ai ai..

Så med kan vi vel avslutte med at:

Dere har nok alle vært på et sirkus og sett hunder sykle på trehjulssykkel. Elefanter trikse med fotball eller ponnier som klatrer i gardtrapp. Men du har aldri vært i Borgehallen og sett en syngende Hvalross i dress!

Så dette er det bare å få med seg!