H3 kamp i Moss.

7-2 (3-0, 2-0, 2-2).

Torsdag. Kveld. Høst. Det er klart for serieåpning for C-laget, og vi starter borte mot Øreåsen. Praten og smilene sitter løst i garderoben før kamp, og vi er klare for å komme i gang.

«Bra Maxi! Husk at en rose kan flytte på stein!»
– Karl-Richard etter ballgjenvinning fra Maxi mot en mye større Øreåsen-spiller.

Periode:

Kampen starter og vi er i gang. Ikke bare er vi i gang, vi er også maksimalt uheldige. Et ikke altfor bra forsøk på skudd treffer vår forsvarsspiller i hånda og spretter i en liten bue og Tor sin skulder i mål. Og dermed ligger vi under 1-0. Det går ikke mange sekundene før vi er litt uheldige igjen med ballen og må ty til litt ulovlige midler. Øreåsen får straffe. 2-0. Vi spiser oss litt mer inn i matchen og underveis minner vi oss selv på at det er bare å senke skuldrene og tørre å bruke ball. Perioden går, og vi skaper et par halvsjanser som følge av at vi tør å fylle på i angrep. Men etter 14 min skal undertegnedes Playstation-instinkt kicke inn. Det har nok blitt litt mye NHL på denne konsollen vil noen tenke, for det kommer en takling som kan minne litt om det spillet og dermed blir det en ufrivillig pause på 2 min i boksen.

Undertall er noe vi egentlig håndterer meget godt, men Øreåsen fortjener skryt for et veldig godt powerplay, og er vel faktisk det første eller andre laget på over en sesong som klarer å score mål på vårt undertall. Vi går til pause med 3-0 i sekken.

Periode

Vi blir enige om at vi nå kan bare slippe alt av skuldre ned på riktig nivå og spille innebandy. Denne midtperioden er litt rar. For til tross for at vi gjør det litt bedre med å komme inn i kampen og skape noen små sjanser så bærer perioden preg og mye unøyaktighet og mangel på konsentrasjon i pasningsspillet vårt. Det blir mye «skjevt og nesten», når vi vet vi kan bedre. Øreåsen klarer å score 2 mål til i denne perioden, og det er hvert fall færre enn i første, men til pause nummer 2 står det 5-0

Det skal også bemerkes at vår egen «Passi the Pirate» debuterer som keeper fra 10 min ut i 2 periode, da det byttes med Tor slik at de står halve kampen hver.

Periode

Nå går vi ut og bestemmer at vi skal hvert fall bite fra oss i 3 for at dette ikke skal bli en totalt skuffelse av en kamp. Denne perioden starter litt smårufsete, og etter 1:30 slipper vi et nytt mål, men etter 2-3 minutter er vi der. Da virkelig viser vi at vi faktisk kan spille innebandy. Pasninger er nøyaktige, løp og bevegelser er mer aktive og vi begynner å skyte litt mer. Casper sender en pasning på tvers til Henriksen, som igjen ser Helfredsen ledig på motsatt side, og dermed går ballen på tvers igjen. Helfredsen fyrer av et skudd og det er ren og skjær flaks at keeper sitter der han gjør. For skuddet er på vei inn, men keeper skal til å flytte seg og treffer ballen på rent hell med skotuppen så ballen lander ved siden av stolperota i stedet for i nettet. Så får Øreåsen 2 minutters utvisning, og vi skal få prøve powerplayet vi har trent på. Og jammen bærer det ikke frukter! Ballen går klink rundt øreåsen spillerne, Simen, Henriksen, Simen, Henriksen, Tobias, ned til Halvard i rundtvant som tar med seg ballen til Jørgen som har løpt seg fri fra sin markering. Pasning ut foran, KLINK i mål! Et PERFEKT powerplay. Og ikke nok med det. Det morsomme er at det er NØYAKTIG det vi har trent på, så det er godt å se at man får litt betalt or det man legger ned på trening. Vi har fått momentet i kampen nå og Øreåsen skaper ikke noe særlig farligheter. Til gjengjeld har vi skudd på skudd på skudd. Det er faktisk et par anledninger vi klarer å spiller Øreåsen svimle og ballen på åpent mål, men vi klarer altså ikke å dytte inn flere scoringer for øyeblikket. Enda vi burde hatt hvertfall 2 mål til i dette momentet. Og her viser også Maxi seg frem, knallhardt arbeid og flere gjenvinninger av ball. Vi kommer på en kontra, vi spiller opp Wingene våre foran, en går i bakken og Henriksen får tidenes mulighet til å bare legge ballen i mål like forsiktig som når en postmann slipper strømregninga i postkassa. Men den muligheten synes ikke dommern at han fortjente. Han dømmer frislag. Til og med Øreåsen spillerne synes dette er forunderlig at vi faktisk blir fratatt en fordel sånn. Men det er helt ubetydelig ettersom litt klok tenking så slipper Halvard ballen til Maxi som får skrudd inn et skudd (de klarte heller ikke få med seg at Halvard hadde assist) og vi får nummer 2 for kvelden. Igjen, morsomt at det er noe vi har slitt med tidligere, nemlig dødball, som er det vi scorer på etter at vi har snakket om at vi må kunne finne på noe lurt. Perioden suser og går, så kommer Øreåsen på et angrep. Et backhand skudd som får en litt heldig utgang, Passerud er ute etter den, men sjanseløs på å nå den. Dermed blir resultatet 7-2 til hjemmelaget.

Dette ble en drittkamp med verst tenkelig start, men 3 perioden var absolutt godkjent. Det er dagens oppsummering.