Skipper’n legger til i årets siste havn!

St Croix 3 – Øreåsen 2 | 3 – 5

1. periode

Kampen starter rolig seg, vi er ganske klar over hvordan gjestene velger å legge seg og venter i åpningsminuttene. Og kanskje venter de litt for mye, for etter kun 03:40 går vi opp i ledelsen. Benjamin Riise finner dagens vikar på back ,Pål Kristoffersen, som smeller inn inn 1 – 0 fra distanse. Deilig åpning! Hvis det er lov å si…

Hele perioden igjennom er dette en match som går rolig for seg med tanke på temperament og tempo, og vi føler at vi i store deler har relativt OK kontroll på det hele. Det skjer ikke all verden før det gjenstår 10-15 sekunder hvor Øreåsen får to skudd. Men de reddes, og vi går til pause med 1 – 0 ledelse.

2. periode

I pausen minner vi oss selv på hva som skjedde hjemme mot Tønsberg da vi også gikk til ledelse i første pause, og at derfor MÅ VI IKKE skru av når vi kommer ut på banen igjen. Og vi skrur for så vidt heller ikke av når midtperioden startes, men vi får den verste tenkelig åpningen på perioden vi kan få. 02:07 står det på klokka, og gjestene utligner. MEN! Her kommer noe av progresjonen gutta på C laget har hatt i år. De skrur til et nivå og hever spillet. Det er skjer flere gange at vi klarer å tvinge frem brudd hos Øreåsen og skaper nok av sjanser til å sette en ny ledelse, men akk, Øreåsen klarer å sette enda en scoring og vi ligger dermed under 1 – 2 etter10:35 i andre periode. Kampen bølger delvis frem og tilbake uten de helt største sjansene foruten en sjanse vi skaper som er større enn undertegnede som stod på sidelinja i dress under match. Den SKAL være mål, men litt rust i maskineriet gjør at den spretter på utsiden. Vi går til pause med 1 – 2 i sekken.

3. periode

I garderoben skrus pausepraten til og engasjementet når nye nivåer. Vi går utpå og starter friskt!

Vi skaper to fine sjanser, som dessverre en keeper hos gjestene som sitter riktig klarer å redde. Så etter 05:36 går gjestene på en utvisning. Vi får et powerplay, men det sitter ikke helt slik vi ønsker. Det gode powerplayet vi hadde mot Råde tidligere i sluttspillet klarte vi ikke å ta med oss inn i denne kampen, og vi er egentlig misfornøyde med at vi ikke skaper mer i overtall, men vi er blitt flinke til å legge slike ting bak oss. Dermed går vi på med ny giv etter at utvisningen er over.

Så, etter 08:24, går vi på en utvining og skal dermed spillet i box. Dette går relativt greit, og dette er noe vi egentlig er veldig gode på. Foruten 1 litt småstor sjanse til Øreåsen kontrollerer vi greit og stenger gjestene ute. Men så, i ren desperasjon, smeller en Øreåsen spiller til ballen ettersom han ikke vet hva han skal gjøre med den, og på litt heldig vis går den i kassa, og det når det gjenstår 5 sekunder av undertallet vårt. Dritt. Men men. Da må vi bare opp enda et hakk. Vi tar en timeout og minner oss på hva som er oppgavene våre, ettersom vi har gått bort fra det vi gjorde

så bra og begynte å spille vanskelig i stedet. Dessverre klarer Øreåsen å sette enda en kasse ikke så lenge etterpå og får dermed en ledelse som tilsier 1 – 4.

Vi samler oss litt på benken og undertegnede setter et delmål for laget: vi skal score et mål til.

Og ikke mange sekundene etter, 13 for å være nøyaktig, Pål setter sin andre for dagen etter assist fra backpartner Oddvin «Lynet» Røsand. 2 – 4!

Nytt delmål nå: score ett til!

Dette er en tankegang som virker å fungere, for nå begynner vi virkelig å skape sjanser! Det er snakk om centimetere i det Helfredsen og Kristoffer Mathisen «klikk-klakker» seg gjennom et helt Øreåsen lag for å nesten komme alene med keeper. Vi har et skudd fra nevnte Kristoffer som alle så inn men ble reddet på strek. Vi har et skudd oppunder tverrligger som kontroversielle VAR ville tatt en titt på dersom dette var fotball på toppnivå. Ett minutt senere: den tilbakevendte for kvelden «Pæssi the Pirate», altså Passerud, assisterer til Jørgen som setter ballen i mål fra distanse og nå er det 3 – 4! Nå begynner gjestene å skjelve i shortsen! De tar timeout!

Under timeouten snakkes det om at nå har vi fått en gudegave til å ødelegge kvelden for dem! Undertegnede tar litt av og melder at fr nå av og de neste 4 minuttene av kampen er dette et «Alektatur», gjør som jeg sier og vi tar dem!

Og vi er SÅ UTROLIG NÆRE. Vi skaper sjanse på sjanse, men ballen bare nekter å gå i mål! Redninger på strek, rett over, skudd i hjelmen på keeper. Det vil seg rett og slett ikke. Og 4 sekunder før slutt får Øreåsen fastsatt sluttresultatet 3 – 5.

Makan til seig kveld hvor ting ikke helt ville seg.

Men alt i alt snakkes det i garderoben om hvor fornøyde vi egentlig er med progresjonen gjennom sesongen, foruten 2 – 3 kamper som ender med et litt vel stort resultat har vi i år gått fra å tape med litt stygge siffer til og tape med kun 1, og i noen tilfeller 2 mål, helt mot slutten. Det er fremgang! Og sluttspillet er vi egentlig sett under ett veldig fornøyd med!

Som jeg sa til gutta i garderoben: «Jeg er egentlig litt stolt av dere og hva vi har levert særlig mot slutten av sesongen og i sluttspillet. Det finnes knapt en bedre gjeng å være med og rundt, og jeg tror det også er en av faktorene til at vi nå i det siste har gått ut og overrasket gang på gang»

Etter et par gode ord av Helfredsen også, klapper vi oss fornøyd ut av sesongen og innser at vi skal være fornøyde!

De offisielle kampene er nå over for C lagets del, men vi skal se om ikke vi kan krydre de siste månedene med noe morsomt fremover ettersom vi har hallen en god stund til og dette er en gjeng som er glad i å trene!

Takk for i år, offisielle sesong, vi kommer tilbake!

Henriksen #23

(Undertegnedes draktnummer ble lånt av Benjamin Riise til denne kampen, og han «betalte tilbake» ved å bli kåret til BB av juryen)

Bilder fra kampen: